Det var vel seks uker siden Ruth Venås (88) falt på stuegulvet hjemme på gården innerst i Måndalen. Hun knuse hofteskåla og måtte inn til operasjon på Molde sykehus. Der var hun utskrivningsklar etter tre uker, men Rauma kommune hadde ikke plass til å ta imot henne.
– Jeg ønsket selvsagt å komme til Rauma helsehus for å få godt stell og pleie der før jeg dro hjem til mannen min, men jeg fikk beskjed om at der var det ikke plass.
Ruth har bodd på helsehuset ved flere anledninger tidligere, da hun har måttet byttet kne ved to anledninger og skadet den andre siden av hofta for syv år siden.
– Jeg fikk til slutt et brev etter fire uker på sykehuset. Der sto det at jeg hadde fått plass i en kommunal leilighet på Åndalsnes og ville bli tatt godt imot, forteller Ruth.
Tilsvar: – Boligen der er et alternativ til egen bolig
Ingen møtte
Men slik ble det, ifølge henne, ikke.
– Nei, jeg kom i drosje, men visste ikke hvor jeg skulle. Jeg kjenner ikke Åndalsnes så godt. Det er mange år siden jeg var der sist. Men heldigvis var det noen som rettledet oss til rett sted, forteller hun.
Det var en leilighet på Kvartal 1 hun skulle få, men ifølge Ruth, var det ingen som møtte henne der.
– Vi fikk til slutt ringt og sagt ifra og en person kom og hjalp meg til leiligheten. Jeg holdt på å snu i døra, sier hun oppskjørtet.
Går sammen om å skape liv i sentrum: – Håper på god stemning
Det var ikke det hun hadde forventet seg.
– Det første jeg ser er bakgården gjennom stuevinduet. Et svart hull. Jeg tenkte at her ønsker jeg ikke å være og lurte på å ta drosjen helt hjem til Måndalen i stedet, sier hun.
Hun synes stedet var så trist og ikke før var hun kommet inn døren, så måtte hun bli med ut og handle. For de mest nødvendige ting, som doruller og mat, manglet i leiligheten.
Fullstendig utslitt
– Jeg spurte pleieren om ikke hun kunne gjøre det alene, men hun mente at det var best jeg var med. Jeg var så utslitt etter det, at når middagen var laget, var appetitten borte, forteller hun.
Ruth kan ikke gå etter operasjonen og er avhengig av rullestol. Derfor var mange av de nødvendige tingene på blant annet kjøkken og bad, for høyt for henne å nå.
– Mikroovnen måtte flyttes ned på benken og vannkranen når jeg ikke heller. Kontaktene er enten for langt ned mot gulvet eller for høyt opp til at jeg når de.
Nytt tilskudd til restauranten – dette må pengene brukes til
Derfor er Ruth avhengig av mye hjelp. Og det får hun, men ifølge henne selv, ikke nok.
– Jeg trenger blant annet hjelp til å komme meg opp om morgenen og i går kom de ikke før halv elleve på formiddagen.
Ruth mener at alt dette kunne vært unngått om hun hadde fått være et sted som var bemannet. Hun mener leiligheten ikke er egnet for å ta imot eldre personer, som skal komme til hektene igjen etter en operasjon.
– Jeg vil hjem
– Så du mistrives?
– Ja, veldig. Jeg får lov til å bestemme selv hvor lenge jeg vil bli, men nå, etter en vel uke, vil jeg bare hjem. Jeg har ringt Helsehuset mange ganger, men jeg vet ikke hvem jeg skal henvende meg til og jeg får heller ikke tak i noen, forteller hun.
Ruth ønsker å komme hjem til påske og hjemmet i Måndalen er nå gjort klart for å ta imot en rullestolbruker. Ruth forteller at mannen hennes, Kristoffer, som er over 90 år og nå bor alene, vil at hun skal komme hjem.
– Jeg har snakket med flere andre som bor på Kvartal 1 og de sier at det er trist å bo her. Det er verken det ene eller det andre.
Ruth og mannen er barnløse, men har mange gode venner og slekt. Flere ringer mens vi er der, og en nevø av henne er på besøk.
– Jo da, jeg har mange som tar vare på meg. Og det er jo en fin leilighet. Men den passer jo ikke for mitt formål. Jeg liker heller ikke stilen. Savner tømmerveggene hjemme, smiler hun.
– Gjør vårt beste
Det er koordinerende enhet som har ansvar for utskrivningsklare pasienter, men leder Mariann Elydia Strand Mølmen, har tatt påskeferie. Stine Nordby, konstituert leder i hjemmebasert omsorg, er tilgjengelig og hun synes dette er en vanskelig sak å si noe om, men skjønner fortvilelsen.
– Etter et langt opphold på sykehus blir man ekstra sårbar, og det er noe vi er spesielt observant på. Disse pasientene har økt behov og gis derfor ekstra tilsyn, sier hun.
Hun vil ikke kommentere denne spesifikke saken, men sier på generelt grunnlag at det er plass på Helsehuset- og man kommer inn - hvis man har krav og rett på den omsorgen som gis der.
– Vi må vurdere hvert tilfelle om det er forsvarlig og tilstrekkelig med en omsorgsleilighet. Og det er ikke alltid alle synes den avgjørelsen er så kjekk, sier hun og påpeker at utskrivningsklare pasienter er øverst på deres prioriteringsliste.
– Hva tenker du om pasientens ønsker om å få hjelp til å komme hjem?
– Det skal vi sørge for at hun får. Hjemmehjelpen er innom flere ganger om dagen så vi skal få ordnet det.
Hun vi få frem at de er veldig glade for tilbakemeldinger på jobben de gjør.
– Vi som ledere er veldig opptatt av at tjenestene vi gir er riktige og gode nok. Derfor tar vi også gjerne imot klager og tilbakemeldinger. Men da helst ikke gjennom media, men vi forstår at man blir frustrert, sier hun.
Se også hennes egne ord om saken.